mandag 6. november 2017

Hvilket språk har vanskeligst grammatikk – spansk eller norsk?



Hva synes du er aller vanskeligst med spansk grammatikk? Kommer du på noe som er like vanskelig på norsk?

Det jeg ofte hører spansktalende si om norsk, er at vi har så vanskelig uttale. Vi har 18 vokaler, og spansk har bare 5. I tillegg har flere norske dialekter tonemforskjell, slik at ord som løve og løvet uttales forskjellig ved at vi ”synger” ulikt på den første stavelsen.

Spansk uttale er til sammenligning ganske lett.

Men kommer du til grammatikken, blir det annerledes, for spansk har mange flere bøyningsformer enn vi har på norsk. Det gjør at vi får problemer med alt fra verbtider og konjunktivbruk til samsvar mellom subjekt og verbal.

Norsk har ikke på langt nær så mange bøyningsformer, men det er likevel et par ting i grammatikken vår som spansktalende finner utfordrende.

På grunn av alle de spanske bøyningsformene, får nordmenn problemer med alt fra verbtider og konjunktiv til samsvar mellom subjekt og verbal.
I dette innlegget skal jeg snakke om én: ordenes rekkefølge i setningen.


Norske setninger

For hvorfor er disse setningene ugrammatiske?

    a) *Jeg ikke har smakt øl.
    b) *Bilen jeg kjøpte.

Disse setningene er ugrammatiske fordi det bøyde verbet skal stå på andreplass i norske setninger. Det betyr ikke at det nødvendigvis må være det andre ordet i setningen, men det må være det andre leddet i setningen.

Så når du har en setning som jeg kjøpte bilen, og ønsker å flytte det direkte objektet (bilen) fremst i setningen, må du flytte vekk subjektet (jeg), slik at vi ikke får to ledd foran verbet (kjøpte):

Bilen kjøpte jeg.

Av samme grunn kan man ikke ha adverbialer (ikke i setning a)) mellom subjekt (jeg) og bøyd verb (har) på norsk, men må flytte det til et annet sted:

Jeg har ikke smakt øl.

Men hva da med denne?

    c) Han spurte om jeg ikke har smakt øl.

Her kommer jo adverbialet "ikke" mellom subjekt (jeg) og bøyd verb (har)?

Her blir det enda mer komplisert: i norske underordnede setninger adverbialet plasseres mellom subjekt og bøyd verb.

Regelen jeg nevnte først gjelder bare helsetninger.

Komplisert? Ganske.

Så konklusjonen blir kanskje at norsk kan være komplisert innimellom, men at spansk likevel er mer komplisert, fordi de har så mange flere bøyningsformer, og fordi dette påvirker et utall forskjellige fenomener.


Men vi har i hvert fall én bøyningsform på norsk som de ikke har på spansk. Den skal jeg ta for meg i neste blogginnlegg.


Blogglistenhits

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar