Hva synes du er aller vanskeligst med spansk grammatikk? Kommer
du på noe som er like vanskelig på norsk?
Det jeg ofte hører spansktalende si om norsk, er at vi har
så vanskelig uttale. Vi har 18 vokaler,
og spansk har bare 5. I tillegg har flere norske dialekter tonemforskjell, slik
at ord som løve og løvet uttales forskjellig ved at vi ”synger”
ulikt på den første stavelsen.
Spansk uttale er til sammenligning ganske lett.
Men kommer du til grammatikken,
blir det annerledes, for spansk har mange flere bøyningsformer enn vi har på norsk. Det gjør at vi får problemer
med alt fra verbtider og konjunktivbruk til samsvar mellom subjekt og verbal.
Norsk har ikke på langt nær så mange bøyningsformer, men det
er likevel et par ting i grammatikken vår som spansktalende finner utfordrende.
På grunn av alle de spanske bøyningsformene, får nordmenn problemer med alt fra verbtider og konjunktiv til samsvar mellom subjekt og verbal.
I dette innlegget skal jeg snakke om én: ordenes rekkefølge
i setningen.
Norske setninger
For hvorfor er disse setningene ugrammatiske?
a) *Jeg ikke
har smakt øl.
b) *Bilen jeg
kjøpte.
Disse setningene er ugrammatiske fordi det
bøyde verbet skal stå på andreplass i
norske setninger. Det betyr ikke at det nødvendigvis må være det andre ordet i setningen, men det må være det
andre leddet i setningen.
Så når du har en setning som jeg kjøpte bilen, og ønsker å flytte det direkte objektet (bilen) fremst i setningen, må du flytte vekk subjektet (jeg), slik at vi
ikke får to ledd foran verbet (kjøpte):
Bilen kjøpte jeg.
Av samme grunn kan man ikke ha adverbialer (ikke i setning a)) mellom subjekt (jeg) og bøyd verb (har) på norsk, men må flytte det til et annet sted:
Jeg har ikke
smakt øl.
Men hva da med denne?
c) Han spurte
om jeg ikke har smakt øl.
Her kommer jo adverbialet "ikke" mellom subjekt (jeg)
og bøyd verb (har)?
Her blir det enda mer komplisert: i norske underordnede setninger må
adverbialet plasseres mellom subjekt og bøyd verb.
Regelen jeg nevnte først gjelder bare helsetninger.
Komplisert? Ganske.
Så konklusjonen blir kanskje at norsk kan være komplisert
innimellom, men at spansk likevel er mer komplisert, fordi de har så mange
flere bøyningsformer, og fordi dette påvirker et utall forskjellige fenomener.
Men vi har i hvert fall én bøyningsform på norsk som de ikke
har på spansk. Den skal jeg ta for meg i neste blogginnlegg.
