Jeg undres på om følgende setning noensinne ble uttalt på norsk før programmer som Idol og andre realitykonkurranser plutselig begynte å ta den i bruk:
"Du er videre!"
Som vanlig er det ikke hovedsakelig innholdet jeg reagerer på, men måten det blir uttrykket på.
Når verbet "å være" er hovedverb i en norsk setning, er det som oftest å oppfatte som et kopulativt verb (et verb som binder sammen), og de to andre setningsleddene ("du" og "videre" her) blir å oppfatte henholdsvis som subjekt og subjektspredikativ.
Et av trekkene som kjennetegner et kopulativt verb, er at det så å si er tomt for betydning, og fungerer bare til å "binde sammen" subjektet og subjektspredikativet. Det vil si at innholdet i subjektspredikativet beskriver innholdet i subjektet.
Så hva slags ordklasser eller konstruksjoner er det som vanligvis kan være subjekspredikativ i norske setninger? Typiske kategorier er substantiv (nomenfraser): "Du er en fisk", adjektiv: "Du er dum". eller preposisjonsfraser: "Du er på druen", for å nevne noen.
"Videre", på den annen side, er et adverb som vanligvis står til verbet i en setning. Altså beskriver innholdet i adverbet innholdet i verbet; "Jon løper videre", "Du må jobbe videre".
Det kopulative verbet "å være" er imidlertid så tomt for betydning at det vanskelig lar seg gjøre å finne et ledd hvis innhold skulle beskrive verbets.
Man kan heller ikke si at "videre" fungerer som et adjektiv som beskriver subjektet i den nevnte setning. Var det et adjektiv, ville man kunne si: *"Du er en videre person".
"Du er videre" er nok en slags komprimert versjon av "Du er kommet videre", der verbet "å være" ikke fungerer som et kopulativt verb, men som et hjelpeverb for å lage en sammensatt tid av verbet "å komme". Det er dette sistnevnte som skulle hatt adverbet "videre" som adverbial.
Jeg har alltid reagert på hvordan setningen "Du er videre" lyder, men kanskje det bare er meg...
søndag 20. november 2011
Three Jewish brothers.
These days they air a commercial on TV for a book whose title escapes me, but which reportedly "is the story of three Jewish brothers during WWII".
In other words, it seems like the clause "during WWII" is meant to describe the "three Jewish brothers".
Usually, one would expect a prepositional phrase that is introduced by the preposition "during" to function as the adverbial of a sentence, as in: "We lived there during the summer" or "He didn't speak at all during dinner". The adverbial, then, is an complement of the sentence's main verb.
In "...the story of three Jewish brothers during WWII" however, there is no verb, and the prepositional phrase in cuestion would have to be interpreted as part of the noun phrase (NP) "three Jewish brothers during WWII".
But is it ok to use a "during"-phrase as the modifyer of a noun in the same way that we use other prepositional phrases, such as "from Germany" or "in bed"?:
a) "I helped three Jewish brothers from Germany"
b) "I helped three Jewish brothers during WWII"
When a prepositional phrase ("from Germany" / "during WWII") is part of a noun phrase, it cannot be separated from the noun ("brothers") which it modifies without altering the meaning of the sentence. So, sentence a) would actually become nonsensical, or at best odd, if we were to move the prep. phrase, (the original meaning would at any rate be changed): *"From Germany I helped three brothers"
Sentence b) would be acceptable, and it would retain the meaning that is most likely understood when one reads the original sentence (b)): "During WWII I helped three Jewish brothers". For sentence b), then, "during WWII" is automatically interpreted as a complement of the verb "helped", and NOT as part of the NP *"three jewish brothers during WWII".
The original text should probably have included a subordinate relative clause: "... the story of three Jewish brothers who lived during WWII"
In other words, it seems like the clause "during WWII" is meant to describe the "three Jewish brothers".
Usually, one would expect a prepositional phrase that is introduced by the preposition "during" to function as the adverbial of a sentence, as in: "We lived there during the summer" or "He didn't speak at all during dinner". The adverbial, then, is an complement of the sentence's main verb.
In "...the story of three Jewish brothers during WWII" however, there is no verb, and the prepositional phrase in cuestion would have to be interpreted as part of the noun phrase (NP) "three Jewish brothers during WWII".
But is it ok to use a "during"-phrase as the modifyer of a noun in the same way that we use other prepositional phrases, such as "from Germany" or "in bed"?:
a) "I helped three Jewish brothers from Germany"
b) "I helped three Jewish brothers during WWII"
When a prepositional phrase ("from Germany" / "during WWII") is part of a noun phrase, it cannot be separated from the noun ("brothers") which it modifies without altering the meaning of the sentence. So, sentence a) would actually become nonsensical, or at best odd, if we were to move the prep. phrase, (the original meaning would at any rate be changed): *"From Germany I helped three brothers"
Sentence b) would be acceptable, and it would retain the meaning that is most likely understood when one reads the original sentence (b)): "During WWII I helped three Jewish brothers". For sentence b), then, "during WWII" is automatically interpreted as a complement of the verb "helped", and NOT as part of the NP *"three jewish brothers during WWII".
The original text should probably have included a subordinate relative clause: "... the story of three Jewish brothers who lived during WWII"
mandag 10. oktober 2011
Blenda igjen..
Det kan virke som om Blenda har trukket det korteste strået når tekstforfattere til reklametekster skulle utvelges.
Den siste reklamen vi blir utsatt for i disse dager, er for "Blenda Sensitiv". Som om ordet "sensitiv" i seg selv ikke er irriterende nok, klarer forfatteren heller ikke denne gangen å holde tungen rett i munnen når han (hun?) skal formulere et relativt enkelt konsept:
"Blenda sensitiv – for familier som tar vare på hverandre," proklameres det.
Etter reklamefilmen å dømme har tekstforfatteren sannsynligvis fått beskjed om å uttrykke at familiemedlemmer som bryr seg om hverandre, kjøper "Blenda Sensitiv" for å vaske hverandres klær. Men hvis du snakker om "familier som tar vare på hverandre", snakker du vitterlig om at en familie passer på en annen. Altså hvis familien Hengebryn vil ta vare på familien Snabeltosk, kjøper førstnevnte familie Blenda Sensitiv.
Dette kommer kanskje tydeligere frem hvis vi bytter ut ordet "familier" med ordet "grupper" for eksempel: "Blenda Sensitiv - for grupper som tar vare på hverandre." I dette eksempelet er det klinkende klart at det ikke går an å tolke teksten dithen at det er de ulike medlemmene innad i hver enkelt gruppe som tar vare på hverandre.
Venter i spenning på neste reklamefilm fra Blenda.
Den siste reklamen vi blir utsatt for i disse dager, er for "Blenda Sensitiv". Som om ordet "sensitiv" i seg selv ikke er irriterende nok, klarer forfatteren heller ikke denne gangen å holde tungen rett i munnen når han (hun?) skal formulere et relativt enkelt konsept:
"Blenda sensitiv – for familier som tar vare på hverandre," proklameres det.
Etter reklamefilmen å dømme har tekstforfatteren sannsynligvis fått beskjed om å uttrykke at familiemedlemmer som bryr seg om hverandre, kjøper "Blenda Sensitiv" for å vaske hverandres klær. Men hvis du snakker om "familier som tar vare på hverandre", snakker du vitterlig om at en familie passer på en annen. Altså hvis familien Hengebryn vil ta vare på familien Snabeltosk, kjøper førstnevnte familie Blenda Sensitiv.
Dette kommer kanskje tydeligere frem hvis vi bytter ut ordet "familier" med ordet "grupper" for eksempel: "Blenda Sensitiv - for grupper som tar vare på hverandre." I dette eksempelet er det klinkende klart at det ikke går an å tolke teksten dithen at det er de ulike medlemmene innad i hver enkelt gruppe som tar vare på hverandre.
Venter i spenning på neste reklamefilm fra Blenda.
tirsdag 20. september 2011
Nei, Vita!
I sommer har Vita hatt en TV-reklame der de forteller oss at: "I Vita finner du alt for å føle deg vakker i sommer."
På norsk er det jo slik at setningsdeler som er innledet med "for å" beskriver hensikten med det som er uttrykket i resten av setningen, for eksempel:
"Jeg dro hjem for å hente pengene."
"Jeg tok på meg jakken for å holde varmen."
Med andre ord står setningseddet som innledes med "for å" til hele resten av setningen, og ikke bare til ett enkelt ord.
Imidlertid forsøker Vitas reklame sannsynligvis å uttrykke en egenskap ved "alt" du finner i butikkene deres, altså ett enkelt ord. Det riktige ville da være en relativsetning (slike setninger står til substantiv eller pronomener (de beskriver altså det som dette ordet uttrykker)):
"I Vita finner su alt som får deg til å føle deg vakker i sommer."
Hvis de likevel ønsker å uttrykke en hensikt her, med en adverbiell leddsetning (eller egentlig en infinitivskonstruksjon), ville en bedre løsning være:
"I sommer kan du besøke Vita-butikkene for å finne alt som får deg til å føle deg vakker."
På norsk er det jo slik at setningsdeler som er innledet med "for å" beskriver hensikten med det som er uttrykket i resten av setningen, for eksempel:
"Jeg dro hjem for å hente pengene."
"Jeg tok på meg jakken for å holde varmen."
Med andre ord står setningseddet som innledes med "for å" til hele resten av setningen, og ikke bare til ett enkelt ord.
Imidlertid forsøker Vitas reklame sannsynligvis å uttrykke en egenskap ved "alt" du finner i butikkene deres, altså ett enkelt ord. Det riktige ville da være en relativsetning (slike setninger står til substantiv eller pronomener (de beskriver altså det som dette ordet uttrykker)):
"I Vita finner su alt som får deg til å føle deg vakker i sommer."
Hvis de likevel ønsker å uttrykke en hensikt her, med en adverbiell leddsetning (eller egentlig en infinitivskonstruksjon), ville en bedre løsning være:
"I sommer kan du besøke Vita-butikkene for å finne alt som får deg til å føle deg vakker."
fredag 18. mars 2011
Just because..
Almost every single day (on TV), I hear an English native speaker utter different varieties of the following construction, which makes me cringe every time:
a) "Just because you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
To clarify; what makes me react is "Just because X doesn't mean Y".
At best, sentence a) can be interpreted as one with redundance. It is an infeliticious mix between these two (acceptable) sentences:
"Just because you're a woman, you're not overly sensitive,"
and
"(The fact) that you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
In a normal sentence, what comes before "...doesn't mean that..." is the SUBJECT of the sentence, as in:
"This (SUBJECT, (pronoun)) doesn't mean that you're stupid".
In somewhat simplified terms, the subject of an acceptable English sentence should be a nominal element, i.e. a noun, a pronoun, or a nominal subordinate clause ("that"-clause):
"Birds (SUBJECT, (noun)) eat seeds"
"They (SUBJECT, (pronoun)) are crazy"
"That you understand the problem (SUBJECT, (nominal subordinate clause)), is something I doubt very much."
"(Just) because you're a woman" is an adverbial clause, and these cannot funcion as subjects of sentences in English, hence the unacceptability of the following sentence:
*"Because I found the money (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)), is very nice"
So, the sentence: *"Just because you're a woman (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)) doesn't mean that you're overly sensitive", where a clause that refers to a causal state of affairs poses as the subject, is unacceptable.
What, then, of the following two varieties of the sentence in question?:
b) "Just because you're a woman, it doesn't mean that you're overly sensitive,"
and
c) "Just because you're a woman, that doesn't mean that you're overly sensitive."
These two sentences don't sound quite as bad as sentence a), at least not in my ears, but are they well-formed?
They differ from the first one in that, in both cases, the main (superordinate) clause has a subject ("it" and "that" respectively), so we are not forced to interpret the adverbial clause as the subject of the sentence.
However, the sentences, like sentence a), seem to be an amalgamation of two different, individually acceptable sentences:
"Just because you're a woman you're not overly sensitive"
and
"You're a woman, but it/that doesn't mean that you're overly sensitive."
We can question the acceptability of sentences b) and c) based on our intuition, if we try a question/answer excercise:
- "That doesn't mean that you're overly sensitive."
- "What doesn't (mean that I'm overly sensitive)?"
An appropriate answer would be:
- "The fact that you're a woman"
not
-*"Because you're a woman."
I would further argue that sentences b) and c) are unacceptable because the pronouns that function as the subjects of the sentences have anaphoric reference (they refer to something in the preceding linguistic context), and what they refer to is a causal construction ("Just because you're a woman"), and, again, this is not a "semantic role" typically fulfilled by the subject of a sentence.
Surprisingly enough, I hear all three varieties expressed regularly, also among people that otherwise seem to be quite eloquent.
a) "Just because you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
To clarify; what makes me react is "Just because X doesn't mean Y".
At best, sentence a) can be interpreted as one with redundance. It is an infeliticious mix between these two (acceptable) sentences:
"Just because you're a woman, you're not overly sensitive,"
and
"(The fact) that you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
In a normal sentence, what comes before "...doesn't mean that..." is the SUBJECT of the sentence, as in:
"This (SUBJECT, (pronoun)) doesn't mean that you're stupid".
In somewhat simplified terms, the subject of an acceptable English sentence should be a nominal element, i.e. a noun, a pronoun, or a nominal subordinate clause ("that"-clause):
"Birds (SUBJECT, (noun)) eat seeds"
"They (SUBJECT, (pronoun)) are crazy"
"That you understand the problem (SUBJECT, (nominal subordinate clause)), is something I doubt very much."
"(Just) because you're a woman" is an adverbial clause, and these cannot funcion as subjects of sentences in English, hence the unacceptability of the following sentence:
*"Because I found the money (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)), is very nice"
So, the sentence: *"Just because you're a woman (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)) doesn't mean that you're overly sensitive", where a clause that refers to a causal state of affairs poses as the subject, is unacceptable.
What, then, of the following two varieties of the sentence in question?:
b) "Just because you're a woman, it doesn't mean that you're overly sensitive,"
and
c) "Just because you're a woman, that doesn't mean that you're overly sensitive."
These two sentences don't sound quite as bad as sentence a), at least not in my ears, but are they well-formed?
They differ from the first one in that, in both cases, the main (superordinate) clause has a subject ("it" and "that" respectively), so we are not forced to interpret the adverbial clause as the subject of the sentence.
However, the sentences, like sentence a), seem to be an amalgamation of two different, individually acceptable sentences:
"Just because you're a woman you're not overly sensitive"
and
"You're a woman, but it/that doesn't mean that you're overly sensitive."
We can question the acceptability of sentences b) and c) based on our intuition, if we try a question/answer excercise:
- "That doesn't mean that you're overly sensitive."
- "What doesn't (mean that I'm overly sensitive)?"
An appropriate answer would be:
- "The fact that you're a woman"
not
-*"Because you're a woman."
I would further argue that sentences b) and c) are unacceptable because the pronouns that function as the subjects of the sentences have anaphoric reference (they refer to something in the preceding linguistic context), and what they refer to is a causal construction ("Just because you're a woman"), and, again, this is not a "semantic role" typically fulfilled by the subject of a sentence.
Surprisingly enough, I hear all three varieties expressed regularly, also among people that otherwise seem to be quite eloquent.
lørdag 5. mars 2011
Grunnen til at jeg ikke kjøper Blenda.
I TV-reklamen for Blenda kan de informere oss om at "mange tror de må velge mellom et produkt som vasker helt rent ELLER et som er skånsomt mot klærne". De tar altså i bruk en tekstforfatter som ikke behersker en så simpe
l konstruksjon som "å velge mellom X og Y". Etter dette mennesket har satt seg ned, og brukt det vi må regne med er ihvertfall mer en fem minutter på å skrive (eventuelt å oversette) en tekst som skal ut til hele norges befolkning, klarer han altså ikke skjelne mellom "å velge X eller Y" og "å velge mellom X og Y".
Kanskje folk som kan skrive norsk ikke vil jobbe som reklametekstforfattere, og dermed står Blenda mellom barken eller veden når de skal hyre noen.
Nå vil sikkert mange synes at dette er en tåpelig grunn til ikke å kjøpe et produkt, og jeg kan kanskje si meg enig i det. Imidlertid er jeg kun enig på bakgrunn av det faktum at, hvis jeg slavisk skulle holde meg til slike kriterier, hadde det omtrent ikke vært flere produkter igjen jeg kunne kjøpe.
l konstruksjon som "å velge mellom X og Y". Etter dette mennesket har satt seg ned, og brukt det vi må regne med er ihvertfall mer en fem minutter på å skrive (eventuelt å oversette) en tekst som skal ut til hele norges befolkning, klarer han altså ikke skjelne mellom "å velge X eller Y" og "å velge mellom X og Y".Kanskje folk som kan skrive norsk ikke vil jobbe som reklametekstforfattere, og dermed står Blenda mellom barken eller veden når de skal hyre noen.
Nå vil sikkert mange synes at dette er en tåpelig grunn til ikke å kjøpe et produkt, og jeg kan kanskje si meg enig i det. Imidlertid er jeg kun enig på bakgrunn av det faktum at, hvis jeg slavisk skulle holde meg til slike kriterier, hadde det omtrent ikke vært flere produkter igjen jeg kunne kjøpe.
Abonner på:
Innlegg (Atom)