onsdag 7. juni 2017

Fem grep jeg lærte av å skrive grammatikkbok i spansk.




Når du underviser i et klasserom, vil feilene du gjør raskt forsvinne ut i glemselen.
Sånn er det ikke når du skriver bok, da kommer det på trykk for all ettertid.

Dette er noe jeg har hatt i bakhodet mens jeg har skrevet boken om spansk setningsstruktur som kommer ut over sommeren.

Her er fem ting jeg har lært:

1.    Lag/finn gode eksempler!
Hva kjennetegner et godt eksempel?

For det første må eksempelet høres naturlig ut. For det kan være grammatisk korrekt og likevel høres stivt eller søkt ut på spansk.
Eksempel:  
Lavo mis manos er grammatisk riktig, men er så unaturlig at det ville fungere dårlig som eksempel.  (Me lavo las manos er mer naturlig).

For det andre må det være lett å få øye på hva uttrykket eksemplifiserer, og det bør ikke ligne for mye på andre uttrykk som eksemplifiserer helt andre ting.

Det kan for eksempel være lurt å unngå følgende uttrykk når man skal forklare bruken av se:

No se nada  (ligner på no sé nada)

Se lo espera (er tvetydig: det kan bety a) Han/hun forventer det, eller b) Hun/han venter på den for ham ("se" tilsvarer "le").)

For det tredje bør eksemplene være minneverdige. Jeg unngår å gi elevene sovemedisin i form av eksempler som ¿Dónde está el museo? eller Me gusta estudiar español, og gir dem heller eksempler som får dem til å trekke på smilebåndet eller sperre opp øynene.

Setninger som
Diana es violenta,
eller
Si mantienes el baño sucio, la suegra se quedará en casa,
vil ligge lett tilgjengelig i minnebanken når elevene skal repetere ser og estar eller betingelsessetninger.

Gode eksempler er naturlige, utvetydige og minneverdige.

2.    Vær etterrettelig!
Dette er nivåavhengig, men av og til kan man ikke ta seg tid til å forklare alle begreper som blir brukt i undervisningen. Da kan man henvise til læreverk og oppslagsverk der elevene kan finne forklaringer.

Det går ikke når du skriver bok. Alle termene jeg bruker må jeg forklare selv, og det må være et sted i boken leseren kan slå opp på for å finne det.

Et sted skriver jeg for eksempel at alle relativsetninger inneholder et relativord. Den setningen kunne jeg ikke ha med i boken uten også å inkludere en uttømmende liste over relativord på spansk.

Denne typen tankegang har gjort at jeg er blitt mer nøye med å tenke igjennom de nødvendige følgene av det jeg forklarer.

3.    Vær konsekvent!
I en grammatikkbok er alle delene strengt forbundet med hverandre, så når jeg velger en definisjon eller en måte å kategorisere på, får dette følger for hele resten av boken.

Jeg kan for eksempel ikke kategorisere ordet segundo som et determinativ ett sted og som et adjektiv et annet, for ordklassetilhørighet er sjelden relativt. Jeg er nødt til å sette ord på hvorfor segundo er det ene eller det andre, og det jeg sier må stemme overens med alt jeg ellers har sagt om determinativer og adjektiver.

Dette har ført til at jeg er blitt mer oppmerksom på konsekvensene av definisjoner jeg kommer med i klasserommet eller forelesningen.

4.    Vær tydelig!
Selv om det er mer enn én måte å være tydelig på, er det en regel jeg vil løfte frem over alle andre:

IKKE BRUK FLERE ORD ENN NØDVENDIG.

Når jeg har skrevet boken har det vært en konstant prioritet at leseren ikke skal fortape seg i en skog av unødvendige ord, eller nøste opp i tungt strukturerte setninger. De grammatiske begrepene jeg ber dem om å sette seg inn i, er komplekse nok i seg selv.

Når jeg skal innlede om forholdet mellom verbet og setningen for eksempel, kunne jeg ha sagt:

Et predikat må alltid ha et verb, og alle setninger må ha et predikat med et verb for å kunne defineres som setning. Dessuten må verbet alltid være bøyet for at det skal kunne kalles en setning.

Men egentlig trenger jeg ikke si mer enn:

Verbet er setningens viktigste ord i den forstand at vi ikke kan ha en setning hvis vi ikke har et verb.

Inni den sistnevnte definisjonen har jeg også en referanse til kapittelet der ”setning” er definert. Det at verbet må være bøyet for at noe skal defineres som en setning, har jeg med i kapittelet om setninger.

Det er først når jeg kommer til eksemplene at jeg ikke sparer på ordene.

5.   Vær sta!
Jeg synes stadig jeg leser at ”for å oppnå dine drømmer, må du ha tro på deg selv.”
For min egen del, har veien til drømmen om bokutgivelse ikke vært en blomstrende troooo på meg selv, det har vært stahet. Jeg har sittet og hamret ned kapitlene, med en trassig toåring i bakhodet som har stått og trampet og ropt: ”Jeg skal, jeg skal, jeg SKAL skrive grammatikkbok i spansk!”

Og det er den siste leksen jeg har lært: Vær sta og egen. Det spørs hvor fornøyd foreldrene mine er med akkurat det.


Boken ”Spansk syntaks for nordmenn” kommer ut i august i år:


Blogglistenhits

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar