Uttalefeil nordmenn gjør når vi snakker spansk.

Du er sikkert flink å passe på at du ruller på r’en, at dobbel l skal uttales «j», og at u’en etter «q» er stum. Men her er et par ting du kanskje ikke legger merke til at du gjør feil.

n-lyd etter «t»

Når nordmenn skal uttale ord som slutter på –ten, slik som gutten, hatten og biten, har vi en tendens til å kutte ut e-lyden, og la t’en gå rett over i n-lyden (nasalen):

Gutten: [gʉtn̩]

Hatten: [hatn̩]

Biten: [bi:tn̩]

[ʉ] = den norske u-lyden

[i:] = lang i.

[n̩] = stavelsesbærende «n». Det vil si at det er en stavelse der selv om det ikke er noen vokal der.

Dette er faktisk et typisk trekk ved germanske språk, og tysk har det i enda større grad enn norsk. De kunne faktisk være troende til å uttale «boken» på samme måte:

Boken = [bu:kŋ̍]

 [ŋ̍]: en ng-lyd. Den loddrette streken over betyr at den er stavelsesbærende.

Nordmenn sier "guttn" og "hattn", og gjør det samme på spansk.

Men på spansk er dette ikke en naturlig måte å uttale disse lydkombinasjonene på, likevel gjør vi nordmenn det stadig vekk. Eksempler er:

Admiten = [admitn̩]

Boten = [botn̩]

Og til og med

Tener = [tn̩er]

Det kunne være spennende å høre om våre spansktalende venner har lagt merke til denne feilen.

r-lydene

I norsk har vi både skarre-r ([ʁ]) og rulle-r ([r] eller [ɾ]), men vi kan ikke bruke dem til å skille mellom ord:

Både [rø:r], [ʁø:ʁ] og [ɾø:ɾ] betyr det samme: rør.

Men hva er nå forskjellen i uttalen mellom [rø:r] og [ɾø:ɾ], hvis begge er rulle-r’er?

Aha, her nærmer vi oss problemet.

[ɾ]-lyden er den som vanligvis brukes i østnorsk, og den er karakterisert ved at tungespissen kommer borti tannkammen (kanten bak fortennene) én rask gang.

[r]-lyden blir brukt i enkelte vestnorske dialekter, slik som på Sunnmøre, og den er karakterisert ved at tungespissen vibrerer mot tannkammen.

De norske r-lydene kan ikke brukes til å skille mellom ord.

Spansk har begge disse r-lydene, men i dette språket er forskjellen mellom dem betydningsskillende. Det vil si at 

[pero] og [peɾo] 

er to forskjellige ord 

(perro (hund) vs. pero (men)), 

og likeså [karo] og [kaɾo] 

(carro (bil) vs. caro (dyr(adj)).

Nordmenn har en tendens til å markere forskjellen mellom disse ordparene med henholdsvis kort og lang vokal, men det er en uttalefeil. Det er r-lyden vi må bruke til å skille.

Se også Feil spanskspråklige gjør når de uttaler norsk og hva det kan lære oss om spansk

Diftongen au/eu.

Hvordan uttaler du «Europa»? Hva med «sau», eller «Audi»?

Er du fra Bergen, sier du sannsynligvis «Øuropa», «søu» og «Øudi». 

Er du fra østlandet, kan det til og med være du sier «Ævropa», «sævv» og «Ævdi».

Det hender ikke ofte, men jeg har hørt nordmenn overføre denne uttalen til spansk.

Dere kan jo selv tenke dere hva min mann, Mauricio blir hetende da.