Du er sikkert flink å passe på at du ruller på r’en, at dobbel l skal uttales «j», og at u’en etter «q» er stum. Men her er et par ting du kanskje ikke legger merke til at du gjør feil.
n-lyd etter «t»
Når nordmenn
skal uttale ord som slutter på –ten, slik som gutten, hatten og biten, har vi en tendens til å kutte ut e-lyden,
og la t’en gå rett over i n-lyden (nasalen):
Gutten: [gʉtn̩]
Hatten: [hatn̩]
Biten: [bi:tn̩]
[ʉ] = den norske u-lyden
[i:] = lang i.
[n̩] = stavelsesbærende
«n». Det vil si at det er en stavelse der selv om det ikke er noen vokal der.
Dette er faktisk et typisk trekk ved germanske språk, og tysk
har det i enda større grad enn norsk. De kunne faktisk være troende til å
uttale «boken» på samme måte:
Boken = [bu:kŋ̍]
[ŋ̍]: en ng-lyd. Den loddrette
streken over betyr at den er stavelsesbærende.
Nordmenn sier "guttn" og "hattn", og gjør det samme på spansk.
Men på spansk er dette ikke en naturlig måte å uttale disse lydkombinasjonene på, likevel gjør vi nordmenn det stadig vekk. Eksempler er:
Admiten =
[admitn̩]
Boten
= [botn̩]
Og
til og med
Tener
= [tn̩er]
Det
kunne være spennende å høre om våre spansktalende venner har lagt merke til
denne feilen.
r-lydene
I norsk har vi
både skarre-r ([ʁ]) og
rulle-r ([r] eller [ɾ]), men vi kan ikke bruke dem til å
skille mellom ord:
Både [rø:r], [ʁø:ʁ] og [ɾø:ɾ] betyr det samme: rør.
Men hva er nå
forskjellen i uttalen mellom [rø:r] og [ɾø:ɾ], hvis begge er rulle-r’er?
Aha, her nærmer vi oss problemet.
[ɾ]-lyden er den som vanligvis brukes i østnorsk,
og den er karakterisert ved at tungespissen kommer borti tannkammen (kanten bak
fortennene) én rask gang.
[r]-lyden blir brukt i enkelte vestnorske dialekter, slik som
på Sunnmøre, og den er karakterisert ved at tungespissen vibrerer mot tannkammen.
De norske r-lydene kan ikke brukes til å skille mellom ord.
Spansk har begge disse r-lydene, men i dette språket er
forskjellen mellom dem betydningsskillende. Det vil si at
[pero] og [peɾo]
er to forskjellige ord
(perro (hund) vs. pero (men)),
og likeså [karo] og [kaɾo]
(carro (bil) vs. caro (dyr(adj)).
[pero] og [peɾo]
er to forskjellige ord
(perro (hund) vs. pero (men)),
og likeså [karo] og [kaɾo]
(carro (bil) vs. caro (dyr(adj)).
Nordmenn har en
tendens til å markere forskjellen mellom disse ordparene med henholdsvis kort
og lang vokal, men det er en uttalefeil. Det er r-lyden vi må bruke til å
skille.
Se også Feil spanskspråklige gjør når de uttaler norsk og hva det kan lære oss om spansk
Diftongen au/eu.
Hvordan uttaler
du «Europa»? Hva med «sau», eller «Audi»?
Er du fra
Bergen, sier du sannsynligvis «Øuropa», «søu» og «Øudi».
Er du fra østlandet,
kan det til og med være du sier «Ævropa», «sævv» og «Ævdi».
Det hender ikke
ofte, men jeg har hørt nordmenn overføre denne uttalen til spansk.
Dere kan jo
selv tenke dere hva min mann, Mauricio blir hetende da.
Gøy artikkel. Såg då at du ikkje skreiv kordan man ungår denne uttalelsen tn i admiten eller boten. Syns å huska eg lærte det selv at man ska uttala t-en mer som en d-lyd.
SvarSlett