 |
| Bilde tatt fra "Cristian Carrera" på Flickr. |
Er
vi som språklærere forpliktet til å styre unna enhver form for refleksjon rundt
språket som system? Er det fastslått en gang for alle at elever på språkfag ikke har
interesse eller utbytte av betraktninger som ikke innebærer ren innøving av
praktisk språkbruk?
Den
avgjørelsen er i så tilfelle ikke tatt av et språkmenneske. Den er tatt av en
som sannsynligvis mener at grammatiske beskrivelser er irrelevante teorier for
folk uten bakkekontakt, og ikke det det faktisk er: et beskrivelsesapparat oppstått
nettopp på grunnlag av observasjoner av språkbruk.
Grammar is not just a pain in the ass; it's the pole you
grab to get your thoughts up on their feet and walking. –
Stephen King
Jeg
har ingen tro på at jeg var den eneste som satt på skolebenken og syntes jeg
lærte bedre når jeg ble forklart hvorfor
ting er som de er, ikke bare hvordan det ser ut på overflaten. Eller at jeg var
den eneste som var nysgjerrig på hva som er essensen i menneskelig språk, hva
spansk og norsk har til felles og hva som skiller dem ad.
Og
jeg ville vært takknemlig for en lærer som viste meg hvordan terminologien som
utgjør beskrivelsesapparatet er relevant. Og at den kan brukes til å snakke om alle menneskelige språk.
I
dette innlegget kan dere lese om de to siste av fire ting jeg skulle ønske mine
spansklærere hadde våget å forklare oss.
3.
Grunnen til at vi deler ord inn i ordklasser
Grunnen til at vi deler ord
inn i ordklasser, er at ordklassen sier noe om hvordan et ord oppfører seg i en
setning; hvilke ord det kan stå sammen med, hvor det plasseres, og hvilken
funksjon det kan ha.
Hva som kjennetegner en
ordklasse semantisk, som at substantiver peker på ting og personer, og at verb
peker på handlinger, er relevant blant annet for å forstå hva som kjennetegner
ordklasser på tvers av språk, men det er deres formelle og funksjonelle
egenskaper som gjør rede for hvordan de oppfører seg i hvert enkelt språk.
For, hvis man sa at alt som
peker på hendelse eller handling var et verb, måtte un salto, un accidente og una
celebración, for eksempel, defineres som verb. Belleza og inteligencia ville
gjerne bli definert som adjektiver. Og da ville vi hatt noen merkelapper som
ikke ga oss informasjon om hvordan disse ordene brukes for å sette sammen en
setning.
Men hvis vi legger til
informasjon som at spanske verb bøyes
(blant annet) i tid og person, spanske substantiver bøyes i tall og kan opptre
med determinativer osv, har vi beskrevet noe av det som faktisk
kjennetegner språkets byggeklosser. Ikke bare fordi elevene skal lære hvordan
de snakker spansk, men fordi de skal lære hva som kjennetegner språket, og hva
slags kunnskap hvert eneste talende mennesker faktisk besitter.
Hvorfor heter det for
eksempel tener hambre på spansk, men være sulten på norsk? Jo, blant annet
fordi at tilstanden blir beskrevet med et substantiv på spansk, og med et
adjektiv på norsk. Et adjektiv kan ikke være objekt for et verb (tener/ha)
(Hva som kan være objekt, kan du se under 4.).
Når min mann, en colombianer
som i likhet med meg er lingvist, spør meg hvorfor det ikke går an å si ta det med rolig, forklarer jeg simpelthen
at rolig er et adjektiv, ikke et
substantiv, og kan derfor ikke stå etter en preposisjon.
Enten vi liker det eller
ikke, er ordene i språket mer enn bare hva de betyr.
4.
Det er lurt å vite hva et nominalt element er
Nominal er
avledet fra nomen, som er en
samlebetegnelse for substantiver og pronomener (Endresen et al., s. 142). Denne
betegnelsen finnes fordi substantiver og pronomener er svært like både når det
gjelder innhold (kan peke på ting eller personer) og setningsfunksjon (f.eks
subjekt og direkte objekt).
Et nominalt element er et element som kan ha de samme funksjonene i en setning som
substantiver og pronomener. De nominale elementene i språket (i tillegg til substantiver og pronomener) er:
i)
Nomenfraser
ii)
Infinitivskonstruksjoner
iii)
Nominalsetninger
i)
En frase er en gruppe av ord, som ikke er
en setning, og som oppfører seg som en syntaktisk enhet (fungerer for eksempel
som subjekt eller direkte objekt).
En nomenfrase
er en frase som har et substantiv eller et pronomen som det mest sentrale
ordet.
Eksempler:
a)
Nomenfrasen la niña er subjekt i setningen:
La niña baila bien.
b)
Nomenfrasen carne cruda er direkte objekt i
setningen:
Yo como carne cruda.
ii)
En
infinitivskonstruksjon er en setningslignende konstruksjon som har en infinitiv
som verbal.
Eksempler:
c)
Infinitivskonstruksjonen
dormir en la mañana er subjekt i
setningen:
Me
gusta dormir en la mañana.
d)
Infinitivskonstruksjonen
cantar esta canción er direkte objekt
i setningen:
No
quiero cantar esta canción.
iii)
En
nominalsetning er en leddsetning som kan ha de samme setningsfunksjonene som et
substantiv. På norsk er at-setninger
de vanligste nominale setninger. Disse innledes med que på spansk.
Eksempler:
e)
Nominalsetningen
er subjekt i setningen:
Que
hayas llegado bien me alegra mucho.
f)
Nominalsetningen
er direkte objekt i setningen:
Pienso
que Juan se ha enfermado.
Så
hvorfor er det viktig å vite hva et nominalt element er?
Fordi det kan forenkle beskrivelsen av mange andre fenomener i språket.
a) Det er med
på å forklare bruken av ser og estar
Det står i lærebøkene at vi må bruke ser, og ikke estar, når predikativet er et substantiv. Men det er en forenkling.
Sannheten er at vi må bruke ser når
predikativet er et nominalt element.
Eksempler:
Ella
es la hija de Juan. *Ella está la hija de Juan.
Lo
mejor es dormir en la mañana. *Lo mejor está dormir en la mañana.
El
problema es que no has hecho los deberes. * El problema está que no
has hecho los deberes.
b) Det er del
av definisjonen på hva som er et subjekt
Et subjekt er alltid et nominalt element.
Eksempler:
Que
hayas llegado bien me alegra.
Eso me alegra.
Comer
aceitunas me alegra.
c) Det er del
av definisjonen på hva som er et direkte objekt
Et direkte objekt er alltid et nominalt
element eller en preposisjonsfrase med a.
Eksempler:
Yo
amo las flores.
Yo
amo a mi padre.
d) Det er et
av elementene som kan stå som utfylling i en preposisjonsfrase
En spansk preposisjonsfrase består av en
preposisjon pluss en av de følgende utfyllingene: et adjektiv/adjektivfrase, et
adverb/adverbfrase, eller et nominalt element.
Eksempler:
Por
el amor de Dios
Sin
haber visto a los ladrones
Sin
que haya visto a los ladrones
Det
er ikke farlig å be elevene om å tenke abstrakt av og til. Du kan til og med risikere at de liker det!
Bibliografi
Endresen, Rolf Theil; H.G. Simonsen; A.
Sveen (2000). Innføring i Lingvistikk.
Oslo, Universitetsforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar