Det kan virke som om Blenda har trukket det korteste strået når tekstforfattere til reklametekster skulle utvelges.
Den siste reklamen vi blir utsatt for i disse dager, er for "Blenda Sensitiv". Som om ordet "sensitiv" i seg selv ikke er irriterende nok, klarer forfatteren heller ikke denne gangen å holde tungen rett i munnen når han (hun?) skal formulere et relativt enkelt konsept:
"Blenda sensitiv – for familier som tar vare på hverandre," proklameres det.
Etter reklamefilmen å dømme har tekstforfatteren sannsynligvis fått beskjed om å uttrykke at familiemedlemmer som bryr seg om hverandre, kjøper "Blenda Sensitiv" for å vaske hverandres klær. Men hvis du snakker om "familier som tar vare på hverandre", snakker du vitterlig om at en familie passer på en annen. Altså hvis familien Hengebryn vil ta vare på familien Snabeltosk, kjøper førstnevnte familie Blenda Sensitiv.
Dette kommer kanskje tydeligere frem hvis vi bytter ut ordet "familier" med ordet "grupper" for eksempel: "Blenda Sensitiv - for grupper som tar vare på hverandre." I dette eksempelet er det klinkende klart at det ikke går an å tolke teksten dithen at det er de ulike medlemmene innad i hver enkelt gruppe som tar vare på hverandre.
Venter i spenning på neste reklamefilm fra Blenda.
mandag 10. oktober 2011
tirsdag 20. september 2011
Nei, Vita!
I sommer har Vita hatt en TV-reklame der de forteller oss at: "I Vita finner du alt for å føle deg vakker i sommer."
På norsk er det jo slik at setningsdeler som er innledet med "for å" beskriver hensikten med det som er uttrykket i resten av setningen, for eksempel:
"Jeg dro hjem for å hente pengene."
"Jeg tok på meg jakken for å holde varmen."
Med andre ord står setningseddet som innledes med "for å" til hele resten av setningen, og ikke bare til ett enkelt ord.
Imidlertid forsøker Vitas reklame sannsynligvis å uttrykke en egenskap ved "alt" du finner i butikkene deres, altså ett enkelt ord. Det riktige ville da være en relativsetning (slike setninger står til substantiv eller pronomener (de beskriver altså det som dette ordet uttrykker)):
"I Vita finner su alt som får deg til å føle deg vakker i sommer."
Hvis de likevel ønsker å uttrykke en hensikt her, med en adverbiell leddsetning (eller egentlig en infinitivskonstruksjon), ville en bedre løsning være:
"I sommer kan du besøke Vita-butikkene for å finne alt som får deg til å føle deg vakker."
På norsk er det jo slik at setningsdeler som er innledet med "for å" beskriver hensikten med det som er uttrykket i resten av setningen, for eksempel:
"Jeg dro hjem for å hente pengene."
"Jeg tok på meg jakken for å holde varmen."
Med andre ord står setningseddet som innledes med "for å" til hele resten av setningen, og ikke bare til ett enkelt ord.
Imidlertid forsøker Vitas reklame sannsynligvis å uttrykke en egenskap ved "alt" du finner i butikkene deres, altså ett enkelt ord. Det riktige ville da være en relativsetning (slike setninger står til substantiv eller pronomener (de beskriver altså det som dette ordet uttrykker)):
"I Vita finner su alt som får deg til å føle deg vakker i sommer."
Hvis de likevel ønsker å uttrykke en hensikt her, med en adverbiell leddsetning (eller egentlig en infinitivskonstruksjon), ville en bedre løsning være:
"I sommer kan du besøke Vita-butikkene for å finne alt som får deg til å føle deg vakker."
fredag 18. mars 2011
Just because..
Almost every single day (on TV), I hear an English native speaker utter different varieties of the following construction, which makes me cringe every time:
a) "Just because you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
To clarify; what makes me react is "Just because X doesn't mean Y".
At best, sentence a) can be interpreted as one with redundance. It is an infeliticious mix between these two (acceptable) sentences:
"Just because you're a woman, you're not overly sensitive,"
and
"(The fact) that you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
In a normal sentence, what comes before "...doesn't mean that..." is the SUBJECT of the sentence, as in:
"This (SUBJECT, (pronoun)) doesn't mean that you're stupid".
In somewhat simplified terms, the subject of an acceptable English sentence should be a nominal element, i.e. a noun, a pronoun, or a nominal subordinate clause ("that"-clause):
"Birds (SUBJECT, (noun)) eat seeds"
"They (SUBJECT, (pronoun)) are crazy"
"That you understand the problem (SUBJECT, (nominal subordinate clause)), is something I doubt very much."
"(Just) because you're a woman" is an adverbial clause, and these cannot funcion as subjects of sentences in English, hence the unacceptability of the following sentence:
*"Because I found the money (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)), is very nice"
So, the sentence: *"Just because you're a woman (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)) doesn't mean that you're overly sensitive", where a clause that refers to a causal state of affairs poses as the subject, is unacceptable.
What, then, of the following two varieties of the sentence in question?:
b) "Just because you're a woman, it doesn't mean that you're overly sensitive,"
and
c) "Just because you're a woman, that doesn't mean that you're overly sensitive."
These two sentences don't sound quite as bad as sentence a), at least not in my ears, but are they well-formed?
They differ from the first one in that, in both cases, the main (superordinate) clause has a subject ("it" and "that" respectively), so we are not forced to interpret the adverbial clause as the subject of the sentence.
However, the sentences, like sentence a), seem to be an amalgamation of two different, individually acceptable sentences:
"Just because you're a woman you're not overly sensitive"
and
"You're a woman, but it/that doesn't mean that you're overly sensitive."
We can question the acceptability of sentences b) and c) based on our intuition, if we try a question/answer excercise:
- "That doesn't mean that you're overly sensitive."
- "What doesn't (mean that I'm overly sensitive)?"
An appropriate answer would be:
- "The fact that you're a woman"
not
-*"Because you're a woman."
I would further argue that sentences b) and c) are unacceptable because the pronouns that function as the subjects of the sentences have anaphoric reference (they refer to something in the preceding linguistic context), and what they refer to is a causal construction ("Just because you're a woman"), and, again, this is not a "semantic role" typically fulfilled by the subject of a sentence.
Surprisingly enough, I hear all three varieties expressed regularly, also among people that otherwise seem to be quite eloquent.
a) "Just because you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
To clarify; what makes me react is "Just because X doesn't mean Y".
At best, sentence a) can be interpreted as one with redundance. It is an infeliticious mix between these two (acceptable) sentences:
"Just because you're a woman, you're not overly sensitive,"
and
"(The fact) that you're a woman doesn't mean that you're overly sensitive."
In a normal sentence, what comes before "...doesn't mean that..." is the SUBJECT of the sentence, as in:
"This (SUBJECT, (pronoun)) doesn't mean that you're stupid".
In somewhat simplified terms, the subject of an acceptable English sentence should be a nominal element, i.e. a noun, a pronoun, or a nominal subordinate clause ("that"-clause):
"Birds (SUBJECT, (noun)) eat seeds"
"They (SUBJECT, (pronoun)) are crazy"
"That you understand the problem (SUBJECT, (nominal subordinate clause)), is something I doubt very much."
"(Just) because you're a woman" is an adverbial clause, and these cannot funcion as subjects of sentences in English, hence the unacceptability of the following sentence:
*"Because I found the money (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)), is very nice"
So, the sentence: *"Just because you're a woman (*SUBJECT, (adverbial subordinate clause)) doesn't mean that you're overly sensitive", where a clause that refers to a causal state of affairs poses as the subject, is unacceptable.
What, then, of the following two varieties of the sentence in question?:
b) "Just because you're a woman, it doesn't mean that you're overly sensitive,"
and
c) "Just because you're a woman, that doesn't mean that you're overly sensitive."
These two sentences don't sound quite as bad as sentence a), at least not in my ears, but are they well-formed?
They differ from the first one in that, in both cases, the main (superordinate) clause has a subject ("it" and "that" respectively), so we are not forced to interpret the adverbial clause as the subject of the sentence.
However, the sentences, like sentence a), seem to be an amalgamation of two different, individually acceptable sentences:
"Just because you're a woman you're not overly sensitive"
and
"You're a woman, but it/that doesn't mean that you're overly sensitive."
We can question the acceptability of sentences b) and c) based on our intuition, if we try a question/answer excercise:
- "That doesn't mean that you're overly sensitive."
- "What doesn't (mean that I'm overly sensitive)?"
An appropriate answer would be:
- "The fact that you're a woman"
not
-*"Because you're a woman."
I would further argue that sentences b) and c) are unacceptable because the pronouns that function as the subjects of the sentences have anaphoric reference (they refer to something in the preceding linguistic context), and what they refer to is a causal construction ("Just because you're a woman"), and, again, this is not a "semantic role" typically fulfilled by the subject of a sentence.
Surprisingly enough, I hear all three varieties expressed regularly, also among people that otherwise seem to be quite eloquent.
lørdag 5. mars 2011
Grunnen til at jeg ikke kjøper Blenda.
I TV-reklamen for Blenda kan de informere oss om at "mange tror de må velge mellom et produkt som vasker helt rent ELLER et som er skånsomt mot klærne". De tar altså i bruk en tekstforfatter som ikke behersker en så simpe
l konstruksjon som "å velge mellom X og Y". Etter dette mennesket har satt seg ned, og brukt det vi må regne med er ihvertfall mer en fem minutter på å skrive (eventuelt å oversette) en tekst som skal ut til hele norges befolkning, klarer han altså ikke skjelne mellom "å velge X eller Y" og "å velge mellom X og Y".
Kanskje folk som kan skrive norsk ikke vil jobbe som reklametekstforfattere, og dermed står Blenda mellom barken eller veden når de skal hyre noen.
Nå vil sikkert mange synes at dette er en tåpelig grunn til ikke å kjøpe et produkt, og jeg kan kanskje si meg enig i det. Imidlertid er jeg kun enig på bakgrunn av det faktum at, hvis jeg slavisk skulle holde meg til slike kriterier, hadde det omtrent ikke vært flere produkter igjen jeg kunne kjøpe.
l konstruksjon som "å velge mellom X og Y". Etter dette mennesket har satt seg ned, og brukt det vi må regne med er ihvertfall mer en fem minutter på å skrive (eventuelt å oversette) en tekst som skal ut til hele norges befolkning, klarer han altså ikke skjelne mellom "å velge X eller Y" og "å velge mellom X og Y".Kanskje folk som kan skrive norsk ikke vil jobbe som reklametekstforfattere, og dermed står Blenda mellom barken eller veden når de skal hyre noen.
Nå vil sikkert mange synes at dette er en tåpelig grunn til ikke å kjøpe et produkt, og jeg kan kanskje si meg enig i det. Imidlertid er jeg kun enig på bakgrunn av det faktum at, hvis jeg slavisk skulle holde meg til slike kriterier, hadde det omtrent ikke vært flere produkter igjen jeg kunne kjøpe.
fredag 18. juni 2010
Etter et travelt semester der jeg omtrent ikke har hatt tid til noe annet enn jobb, har jeg nå endelig fått litt mer fritid, og kan få ut mine nerdete lingvistiske frustrasjoner her.
Det siste er en tv-reklame jeg så i går. Den er for en eller annen mobilabonnementleverandør. I reklamen sier de: "Vi dekker 80% av alle hytter i Norge". Såvidt jeg kan bedømme, er det feil å inkludere ordet "alle" her. Setningen "Vi dekker 80% av hyttene i Norge" uttrykker mer presist det de sannsynligvis ønsker å formidle. Ikke bare er ordet "alle" overflødig, men setningen som har dette ordet får en annen betydning enn den uten "alle", etter min mening. Hvis du sier "Vi dekker 80% av alle hyttene i Norge", uttrykker du da vitterlig at hver eneste hytte i Norge har 80% dekning. Mao. kan du ikke bruke mobiltelefonen på kjøkkenet, for eksempel.
Er det noen som kan komme på flere eksempler som tydeliggjør denne forskjellen?
Det siste er en tv-reklame jeg så i går. Den er for en eller annen mobilabonnementleverandør. I reklamen sier de: "Vi dekker 80% av alle hytter i Norge". Såvidt jeg kan bedømme, er det feil å inkludere ordet "alle" her. Setningen "Vi dekker 80% av hyttene i Norge" uttrykker mer presist det de sannsynligvis ønsker å formidle. Ikke bare er ordet "alle" overflødig, men setningen som har dette ordet får en annen betydning enn den uten "alle", etter min mening. Hvis du sier "Vi dekker 80% av alle hyttene i Norge", uttrykker du da vitterlig at hver eneste hytte i Norge har 80% dekning. Mao. kan du ikke bruke mobiltelefonen på kjøkkenet, for eksempel.
Er det noen som kan komme på flere eksempler som tydeliggjør denne forskjellen?
lørdag 10. oktober 2009
A perfect gentleman.
Since I have become a working mom I suddenly have a lot less time for things like this, but this morning I heard something interesting (on TV) that I would like to comment on.
It was an episode of an American drama-series. Elaine had been out on a date with a guy who turned out to be a jerk. She didn't want to see him again, but he looked her up a few days later, begging for a new date. He said: "I'll be a perfect gentleman". It was her answer that intrigued me. She said: "You don't be a gentleman, you either are one, or you're not."
It seems that the infinitive be, as opposed to the finite form are, here, signals a non-permanent state, as opposed to an inborn characteristic, signalled by the finite form. This distinction reminds me of the distinction between the Spanish verbs ser and estar (both translatable by to be); ser is used with predicative complements that signal permanent characteristics (beautiful, kind, funny, etc.), while estar is used for temporary states (angry, sad, sick, etc.). (In Spanish, however, estar is excluded when the predicative complement is a noun phrase, as in the present case).
I ask myself (and anyone that may have an oppinion about it) whether this use of the infinitive be would be at all possible if it weren't for the immediately preceding sentence in this particular context (i.e. "I'll be a perfect gentleman").
It was an episode of an American drama-series. Elaine had been out on a date with a guy who turned out to be a jerk. She didn't want to see him again, but he looked her up a few days later, begging for a new date. He said: "I'll be a perfect gentleman". It was her answer that intrigued me. She said: "You don't be a gentleman, you either are one, or you're not."
It seems that the infinitive be, as opposed to the finite form are, here, signals a non-permanent state, as opposed to an inborn characteristic, signalled by the finite form. This distinction reminds me of the distinction between the Spanish verbs ser and estar (both translatable by to be); ser is used with predicative complements that signal permanent characteristics (beautiful, kind, funny, etc.), while estar is used for temporary states (angry, sad, sick, etc.). (In Spanish, however, estar is excluded when the predicative complement is a noun phrase, as in the present case).
I ask myself (and anyone that may have an oppinion about it) whether this use of the infinitive be would be at all possible if it weren't for the immediately preceding sentence in this particular context (i.e. "I'll be a perfect gentleman").
fredag 21. august 2009
Lingvister trengs!
I går så jeg filmen "Max Manus" og ble atter en gang slått av hvordan nordmenn kan være imponerende gjennomført profesjonelle ned til minste detalj BORTESTT FRA språket. Handlingen i filmen foregår som kjent i andre verdenskrig, altså på førtitallet. Visuelt sett var det gjennomført og overbevisende, såvidt jeg kan bedømme, men dialogen, både når det gjelder uttale og ordvalg hørtes ut som den var tatt fra 2009. For meg ødela det svært mye av filmen. Når hovedrolleinnehaveren sier (østlending) "Kom dere til hÆlvete ut!", eller "jajjjaja!", blir jeg kjapt rykket tilbake til sofaen jeg sitter i, i 2009.
Hvorfor har de ikke brukt noen av de pengene de har på å hyre en lingvist til å veilede disse skuespillerne?
Hvorfor har de ikke brukt noen av de pengene de har på å hyre en lingvist til å veilede disse skuespillerne?
Abonner på:
Innlegg (Atom)