I kabuls gater.

I nyhetene i dag morges hadde de et innslag fra Kabul angående valget i Afganistan. Reporteren sto i en relativt folketom gate, og påpekte: "I denne gaten er det normalt å flomme over av mennesker."

Er det bare jeg som reagerer på denne formuleringen? Vanligvis er det vel slik at når uttrykket "det er normalt" følges av en infinitiv (å spise, å skrike, å bli forelsket), ser man for seg en agens som potensielt kunne bli satt inn som et subjekt. Altså "Det er normalt at MAN spiser, skriker, forelsker seg". Subjektet for "å flomme over" på den annen side, er jo faktisk GATEN, som ikke kan være agens i denne sammenhengen (gaten flommer over av mennesker). Menneskene er agens, men gaten er subjektet, ikke sant?

Det korrekte måtte vel være å si: "I denne gaten er det normalt at det flommer over av mennesker." Noen synspunkt?

Overskrifter

Det er som kjent vanlig stil i avisoverskrifter at man utelater enkelte ord, som verb og artikler, som i følgende eksempel: "Lik funnet i skogholt" (istedenfor "Et lik er funnet i et skogholt"). Det gjøres også ofte muntlig i nyhetene. I dag la jeg imidlertid merke til at de ikke begrenser seg til "overskrifter" når de bruker denne stilen, men de har den også gjerne i de første innledende setningene i en sak. Jeg synes tilfellet jeg hørte i dag morges var ganske ekstremt, for innledningen var ganske lang, og artikkelen ble ikke utelatt før helt på slutten: "I dag begynner rettsaken til de to drapsdømte nordmennene i Kongo. Selv om de får dødsstraff, vil de sannsynligvis ikke bli henrettet, men få livstid i fengsel. Men livstid i fengsel der nede er verre enn dødsstraff, mener Afrikaekpert." Jeg må si jeg reagerte litt på at nyhetsoppleseren ikke sa " . . . mener en afrikaekspert", eller " . . . mener afrikaekspert Hans Helfrelst".
Hva synes dere?

Og så en liten kommentar her på slutten. I forbindelse med ovennevnte nyhetsinnslag, intervjuet nyhetsoppleseren faren til en av de drapssiktede i kongo. Han ville vite hva slags inntrykk faren hadde av advokaten til de siktede. Men tror du han spurte: "Hvilket inntrykk har du av advokaten?"? Å neida!! Han spurte: "Hvilket inntrykk har du i forhold til advokaten". Man kan få fnatt.

Best intentions.

Yesterday I heard (on TV) an American native speaker say: "Best intentions doesn't make our dog better." One might expect that she should have said: "Best intentions don't make our dog better", but what she said wasn't a mistake.
Generally, I am sceptical of linguistic explanations that account for a phenomenon by alluding to something supposedly implicit, not present in the context of the phenomenon in question. However, in this case, I'm inclined to claim that best intentions implicitly is understood as the concept/idea of best intentions, and that the verb (to do) of the sentence correlates with the concept/idea in number (sing.): "The concept/idea of best intentions doesn't make our dog better."

This phenomenon is similar to one present in Norwegian, where it is perfectly acceptable to say, for example: "Pannekaker er godt" ("Pancakes[masc.plur] is/are good[neutr.sing]" (we don't conjugate the verb according to the subject in Norwegian)). One might expect us to say: "Pannekaker er gode" ("Pancakes[masc.plur.] are good[plur]"), but this construction is actually uncommon. Again, I think that the explanation is that we treat pannekaker as a single concept, as opposed the specific instances of pancakes.

Any opinions?

Vitaepro

Hvis noen av dere bruker bare en tredjedel av tiden jeg gjør til å se på TV, vil dere sannsynligvis likevel ha fått med dere et av de evinnelige reklameinnslagene for Vitaepro.
I et av disse innslagene er det en eldre mann som snakker om hvilke fordeler han har hatt av dette kosttilskuddet. Jeg har reagert litt på en av formuleringene der, men jeg er usikker på om det egentlig er noe galt med det, eller om det bare er jeg som reagerer.
Han sier: "Før slet jeg med ledd og muskler." Min umiddelbare reaksjon var å tolke det dit hen at han ikke ønsket å ha ledd og muskler. Med andre ord burde han ha sagt: "Før slet jeg med ledd -og muskelplager."
Er det ordet "å slite" som er tvetydig her? Er det flere som reagerer på dette?

"is is", "quiero es"

Has anybody else noticed the following phenomenon in American English? Again, I have only observed it on TV, so I don't know exactly what kind of situations it manifests itself in, but it seems to be when people are engaged in a more or less formal discourse. The phenomenon is the repetition of the word "is" in examples like the following: *"My opinion is is that this should be dealt with promptly," or *"The problem is is that they don't obey the rules." You only hear this kind of repetition with the verb "to be" conjugated in the third person sigular ("is"). You would, for example, never hear *"John and Mary are are stupid." The mentioned phenomenon is most likely due to a kind of mix between a sentence like "The problem is that they don't obey the rules" and "What the problem is is that they don't obey the rules."

My opinion is (is) that this phenomenon is highly reminiscent of one that manifests itself in Spanish. In certain regions at least, constructions like the following are common: *"Quiero es helado" ("I want is ice cream.") This is probably a mix between the two sentences "Quiero helado" ("I want ice cream") and "Lo que quiero es helado" ("What I want is ice cream").

Mer reklametekst.

Jeg har tidligere kommentert at Rema 1000 legger opp til en frustrerende sommer for publikum. Den nevnte reklameteksten har enda en småirriterende feil. Vi blir informert om at "På Rema 1000 finner du nå så mange nyheter og til så lave priser at du nesten kan grille ... osv." Her er det litt uklart hva det er vi egentlig finner på Rema 1000. Syntaktisk sett burde de elementene konjunksjonen "og" binder sammen være argumenter til verbet "finner", helt eksakt burde det være snakk om direkte objekter. Litt forenklet knytter "og" sammen de to tingene man kan finne på Rema 1000. Du kan altså finne dette: mange nyheter, og du kan finne dette: *til så lave priser. Det siste er en preposisjonsfrase (den begynner med preposisjonen "til"), og kan følgelig ikke være direkte objekt ("til så lave priser" er heller ikke noe man kan finne på noe som helst sted). Det de ønsker å si er at vi "finner så mange nyheter til så lave priser", eller at vi "finner så mange nyheter og så lave priser". Irriterende.

Den andre reklameteksten jeg vil kommentere er Dr. Greves babysåpe. Jeg har mange ganger irritert meg over reklamer for ulike hudpleieprodukter som reklamerer med kremer og såper for "sensitiv" hud. KAN de ikke bare si "følsom"? I dag la jeg imidlertid merke til et tilfelle hvor jeg ikke tror man ville kunne erstatte "sensitiv" med "følsom". Reklamemakerne snakker om "En ny, sensitiv serie fra Dr. Greve". Hadde de kalt det "En ny, følsom serie fra Dr. Greve", ville det høres ut som om det er serien selv som er følsom/sensitiv, ikke at den er for sensitiv hud. Hvorfor er det ikke sånn med "sensitiv"? Eller er det det? Noen meninger?

Iforholdtilisme.

Er det MULIG??!! Hør på justisministerens bruk av "i forhold til" (nummer to som blir intervjuet)! Han skulle hatt sparken. Det siste tilfellet av "i forhold til" erstatter ikke en gang noe uttrykk, det er helt overflødig:

http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?progId=326367


Innlegg i Aftenposten av Per Egil Hegge:

"Forholdisme

5. januar lovet vi en forholdsvis lang forholdspause, men to måneder er nok. I forhold til brukes nå mer og mer som sekkepreposisjon. Det gjør anvendelse på "gammelmåten" stadig vanskeligere, altså slik: "Vi har for få plasser i forhold til behovet." En skolebyråkrat i Oslo ga i januar et eksempel på den håpløse bruken. Han skulle si at det blir vanskeligere å klare eksamen hvis man ikke er på skolen, men sa: "Vi mener at fravær, uavhengig av om det skyldes skulking eller sykdom, er uheldig i forhold til å bestå eksamen." Det er alstå bedre å klare eksamen enn å skulke. Nettopp. Innsiktsfullt. En jusstudent har funnet et tidlig eksempel på forholdisme i markedsføringsloven fra 1972, paragraf 1: "I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som (...) er urimelig i forhold til forbrukere." Man får altså ikke lov å være mer urimelig enn selv vrange forbrukere. Dessuten kan lovbrudd gi urimeligheter i forhold til bruk av i forhold til. Her er en takskvinne for politiet 11. desember: "Vi kan snakke om bestillingstyveri i forhold til at de tar med seg så mye merkeklær. Vi håper at folk melder fra i forhold til at vi kan oppklare saken.""