María terminó con su novio.
María gjorde det slutt med kjæresten.
Los niños están comiendo
pastel.
Barna spiser kake.
Joda, subjektene her er “María” og “los niños” respektivt. Og
de peker på den som utfører verbhandlingen.
Jeg sier altså ikke at subjektet aldri kan peke på
den som utfører verbhandlingen. Jeg sier at det ikke er definisjonen på «subjekt».
Boken Spansk syntaks
for nordmenn kan du kjøpe her.
For, hvis vi definerte subjekt slik, ville vi måtte si at setning
a-d nedenfor ikke har subjekt, mens «la policía» måtte være subjekt i setning
e):
a)
Esta
casa es fea.
Dette
huset er stygt.
b)
Bailar
puede ser divertido.
Å
danse kan være gøy.
c)
Siempre me
han gustado los días soleados.
Jeg har
alltid likt solfylte dager.
d) No me importa que te hayas equivocado.
Jeg
bryr meg ikke om at du tok feil.
e) El celular fue confiscado por la policía
Mobilen
ble konfiskert av politiet
Men alle disse
setningene har subjekt (de understrekede ordene).
Så hva er definisjonen på subjekt for spansk?
Jo, det er den delen av setningen som samsvarer med
verbet i person og tall.
Du kan teste
det ut selv. Hvis du forandrer person eller tall på subjektene i setningene
ovenfor, må du også forandre verbet.
Så, mens det er
riktig å si at «den som utfører verbhandlingen» ofte opptrer i
subjektsposisjon, er det feil å si at det er definisjonen på subjekt.
Sentralt her er
forskjellen mellom semantiske roller (som agens
og patiens) og syntaktiske funksjoner
(som subjekt og direkte objekt).
Les mer om
dette temaet i Spansk syntaks for nordmenn.
